Matlos

Cathrine Vierli Selvaag (33) vart hotellsjef som 23-åring, som singel 24-åring bygde ho sitt første hus. Den nytilsette sjefen i Rymat kjem sjeldan til dekka bord, ho likar best å gjere jobben sjølv.

Frå
Mitt Ryfylke 2017 2
Mitt Ryfylke 2017 2

Cathrine Vierli Selvaag landar i stolen framfor oss. Dagen er framleis ung, men ho har allereie fått sønene i barnehagen og sett to lærevillige ungdommar frå prosjektet Læring i Næring i sving. Dei skal lage mat som Ryfylkekokken kan spare på, konservering av frukt og bær frå Ryfylke, som kjem godt med når neste oppdrag står for tur.

— Det er klart det er travle dagar. Eg pleier tulle med borna på morgonen og seie at me skal opne barnehagen, det er somme gonger motiverande for å få opp farten litt. Men for all del, me har ein fleksibel kvardag. Eg må av og til vere tidleg oppe på morgonen, men så kan eg og hente klokka 14 ein dag det passar slik.

No set Cathrine seg ned, legg hendene på bordet og fyk opp igjen mest med det same.

— De må jo få kaffi, seier ho og serverer i rause krus.

Ho er meir van med å servere enn å vere hovudgjest. Meir van med å legge til rette enn å kome til dekka bord. Cathrine er gift med Ryfylkekokken Frode Selvaag, no arbeider ho i familiebedrifta, i tillegg til at ho nyleg entra sjefsjobben i nettverket Rymat. Her skal ho leie arbeidet med å fremje lokale produkt frå Ryfylke. Målet er at fleire produsentar lukkast, og at næringa sit igjen med meir pengar på botnlinja.

— Det er ei utfordring for oss å fremje dei små lokale produsentane like godt som me støttar opp om dei store, som gjerne også eksporterer mengder med produkt ut av landet, meiner Cathrine og dreg fram Mikals Laks på Jøsneset og Fatland Ølen som to store aktørar.

Cathrine Vierlie Selvaag (33)

Sivil status: Gift, to barn
Aktuell: Nytilsett dagleg leiar i Rymat
Bur: Storehamn på Finnøy
Drøymer om: Sommarhus langs Nidelva i Arendal
Førebilete: Torill Renaa
Les: Det har vore lite lesing i det siste, men eg har bøkene til Agnes L. Matre liggjande på vent – håpar å få lese dei i løpet av hausten.
Høyrer på: Stavangerkameratene

—Det skal vere forskjell på produsentane våre, alle skal ikkje vere like store. Lysefjorden Sjokolade til dømes, hennar produkt er eksklusive, og difor vel ho andre salskanalar.

Cathrine snakkar seg varm om felles marknadsføring og ein felles salskanal som gjer det enkelt for kundane, og om å ha ein paraply som kan fungere som støttespelar for produsentane. Her skal dei nyte godt av reklameeffekten av å vere saman, men og finne kompetanse og kunne dele erfaringar med likesinna. Det aller viktigaste er at produkta når ut til kjøparane. Rymat satsar på samarbeid med reiselivsnæringa og hadde i sommar utsal både på turistkontoret Fossheim på Sand og turistkontoret på Jørpeland. Det må bli meir av slikt, meiner Cathrine, ingen vits i å vere lokalprodusent viss ingen kjøper varene.

— Me skal vere synlege på viktige arenaer, som Gladmat til dømes. Men vel så viktig trur eg det er med kart som viser kor produsentane held til, slik at dei som vil kan svinge innom på besøk, og for å handle. Gjestene våre kan ha ei eksotisk matreise i Ryfylke.

— Det er fantastiske forhold for å lage gode råvarer i Ryfylke, sjå på frukta vår til dømes. Dei gode naturforhalda skaper den gode eplesmaken.

Ho trekk fram produsentar i fleng. Røsslyngen Beitelag, Fjellmat frå Suldal, Ryfylke Mat, Grønvik Eplemost, Ryfylke Vaktel, Ryfylke Lefsebakeri, Ryfylke bakeri og konditori på Jørpeland, Handeland Gard i Sauda, Ryfylke Smak på Finnøy, Hanasand Gard og Kjøkken på Rennesøy, Fatland Ølen, Tau Mølle eller ramsløkpesto frå Fjellmon i Forsand. Det er noko for ein kvar smak i Ryfylke, meiner Cathrine, ein må berre vise det fram for verda.

— Berre sjå korleis produkta våre viser igjen i Det Norske Måltid. Det er ganske tøft og det gjer meg stolt.

‍Cathrine entra nyleg sjefsjobben i nettverket Rymat. Her skal ho leie arbeidet med å fremje lokale produkt frå Ryfylke, målet er at fleire produsentar lukkast. Ryfylke byr på mange godbitar.

Det er godt mogleg at kokkekunsten og kremmarteften er noko ho har arva frå ivrige besteforeldre. I oppveksten på Nedenes utanfor Arendal var ho mykje på garden til besteforeldra, som dreiv med mjølkekyr, egg og grønsaker.

— Eg lærte å stelle dyr, og forstod kor råvarene kom frå. Eg var ikkje gamal første gongen eg sto på torget for å selje grønsaker med dei. Då me kom heim vrengde bestefar lommane, då var det tid for lønn, i ekte gullpengar.

I dag ser ho at det liknar mykje på det hennar eigne gutar no får oppleve i Sandeid hjå farmor og farfar. Mathistorie og matkultur ligg i genane også der.

Sjølv var ho lenge sikker på at ho skulle bli konditor, etter ekstrajobb ved sidan av skulen hjå Baker Jørgensen i Arendal. Cathrine bestemte seg for å gå bakar og konditor-linje på vidaregåande. Etter 2 år blei ho motivert til å ta eit år til på kokk for å få sjansen til å ta endå eit fagbrev. Arbeidslivet og læretida starta på den tøffe måten. Då ho var utplassert som kokkeelev på Theatercaféen ringde ho heim til mor og grein.

— Det var heilt grusomt, det var rett før jul og frykteleg travelt. Eg sto og skrelte varme ferdigkokte poteter heile dagen, eg skrelte til eg hadde blemmer i hendene. Dette klarer eg ikkje, tenkte eg og ringde heim.Men beskjeden til mor var: bit tennene saman, det kjem til å bli betre.

Ho overlevde tida på Theatercaféen, og etterpå gjekk vegen vidare til Fossheim Hotel i Lom og Arne Brimi på Vianvang. Noko som skulle vise seg å bli ei heilt anna oppleving.

— Då utplasseringstida var ferdig vart eg kalla inn på kjøkkensjefen sitt kontor. Eg var ganske halvskvetten då, trudde jo det var noko gale, men han kunne fortelje meg at dei gjerne ville ha meg med vidare som lærling. Det var stort det.

— Det var nokre fantastiske år. Alt det eg lærte om råvarer, om å bruke sesongane og nytte råvarene på den beste måten.

Cathrine ser utover bordet, stryk litt med hendene. Ho veit kva kvalitet betyr, og kva det kostar. Arne Brimi er og i dag ein viktig samarbeidspartnar, som medeigar i Ryfylkekokken. Læretida vart starten på eit langt vennskap med Arne Brimi.  

— Eg er blitt oppteken av tida, og at me skal bruke den rett 
[Cathrine Vierli Selvaag]

Etter kvart fekk likevel sørlendingen Cathrine heimlengsel, etter sjø og hav. Som 23-åring vart ho hotellsjef ved Strand Hotel Fevik i Grimstad, då hadde ho allereie jobba ved hotellet som Souschef eit par år. Ho hoppa inn i ein jobb med mykje ansvar, både for personalet og for bookinga ved hotellet. Ho jobba dag og natt, etter kvart vart det booka inn bryllaupsfestar både laurdagar og fredagar, somme gonger også på torsdagar. På det meste var ho oppe i 65 bryllaup i året.

— Eg fekk litt nok av dei store bryllaupsfestane der mor, svigermor og heile familien skal seie meininga si, det var jo meg dei ringde til. Eg var ganske trygg på at eg og Frode skulle ha eit annleis bryllaup då me gifta oss. Me måtte gjere det enkelt, eg orka ikkje noko anna, seier Cathrine og ler.

Cathrine er ikkje mørkredd, det handlar som regel om å gripe dei sjansane som byr seg. Som singel 24-åring bygde ho sitt eige hus.

— Kvifor ikkje, undrar ho og ser litt overraska ut

— Eg hadde behov for ein plass å bu, og tenkte det var kjekt å bygge sitt eige hus. Det gjekk veldig bra. Eg har alltid hatt god økonomisk kontroll, gjer ingenting før eg veit det er trygt.

Som restaurantsjef og seinare hotellsjef ved Spa Hotell Velvære møtte ho Frode Selvaag. Det vart ein romantisk toneart over grytene på Hjelmeland. I dag er dei gifte og har fått sønene Tolleif (4) og Theodor (2). Og på nytt har dei bygd hus, Cathrine sitt andre, og ho er framleis berre 33 år.

— Me flytta inn i huset då eg var høggravid, dagen etterpå vart me tre i familien. Det var jo ganske effektivt, då me kom heim igjen frå sjukehuset hadde familiane våre ordna opp. Alt var på plass i det nye huset.

Cathrine ler. Det var somme som meinte termin og flyttedato kom litt vel tett på kvarandre. Då som nå brydde den høggravide seg lite om det.

‍Cathrine brenn for kortreiste råvarer som har ei ekte historie. Det handlar berre om å finne dei rette salskanalane, meiner ho.

Her i Storehamn på Finnøy nyt dei livet, utsikta mot sjøen og kvarandre. Det er ikkje rom for TV i stova, det stel for mykje verdifull tid.

— Eg er blitt oppteken av tida, og at me skal bruke den rett. No arbeider me saman og styrer oss sjølve, det kan vere travelt, men det er også mykje fridom i det.

— Kokkeyrket har eigentleg eit ufortent dårleg rykte, det er jo mange som må jobbe mykje helg og kveld. Me har jo då gjerne fri både søndag og måndag, det er ikkje alle som kan gjere det. Det gjer ingenting om laurdagskosen med barna kjem på ein søndag.

— Me kosar oss her, ingen av oss har noko tilknyting til Finnøy, eg pleier seie at me bur her heilt frivillig. Finnøy har teke veldig godt imot oss frå fyrste dag, slår ho fast. ■

Bedrifter som er med i Rymat nettverket:

  • Fjellmat frå Suldal
  • Fjellmon
  • Gønvik Gard
  • Hanasand Gard og Kjøkken
  • Handeland Gard
  • Lysefjorden Sjokolade
  • Mikals Laks
  • Ryfylke Bakeri og Konditori
  • Ryfylke Lefsebakeri
  • Ryfylke Mat
  • Ryfylke Smak
  • Ryfylke Vaktel
  • Røsslyngen Beitelag
  • Tau Mølle
  • Fatland Ølen
Tilbake til toppen