Is over fjorden

Isbilsjåfør Donatas vil at enda flere i Ryfylke skal få is på døra. På eget initiativ begynte han å kjøre til Halsnøy.

Via et minnekort i stereoanlegget setter Donatas Sapijanskas på de velkjente «Norge rundt»–tonene som strømmer ut av høyttalerne oppå kassebilen.

– Den første sommeren jeg kjørte isbilen var det veldig varmt, og jeg måtte kjøre med vinduene åpne. Da ble jeg litt lei, fordi jeg hørte lyden så godt. Nå legger jeg nesten ikke merke til det, sier den blide sjåføren.

– Noen fortalte meg at melodien er fra et sportsprogram eller noe på tv, sier han.

Hvem som faktisk har skrevet «Norsk dans 2» har han ikke hørt før.

– Edvard Grieg?? Er du sikker? spør han vantro.

En kollega måtte en gang ty til en nødløsning da minnekortet med signalmusikken ble ødelagt. Han satte på noe gammel musikk han hadde tilgjengelig, passende nok «Daddy cool».

– Han solgte kjempemasse den dagen. Folk ble nysgjerrige på hva som foregikk, og kom ut.

Litauiske Donatas har kjørt isbil i Rogaland siden han kom til Norge og Jæren for tre år siden. Mannen til en kusine hadde hatt samme jobb, og visste om ledige stillinger i en bedrift Donatas ikke tenkte det fantes marked for i Norge.

– Jeg trodde ikke folk spiste is her, jeg tenkte det var for kaldt, sier Donatas.

Han kjører flere ruter med en av isbilens 110 biler i Norge, og er i løpet av en måned innom flere steder i Ryfylke.

– Ryfylke har de beste rutene, det er her jeg selger mest. Ofte kjøper folk mer i utkantstrøk enn i byene, med unntak av Jørpeland, da. Jørpeland og Idse er en av de beste avdelingene, sier han.

En periode var butikken på Fogn stengt i noen måneder.

– Da gikk salget i været, sier han.

Han har også solgt bokser med småis til noen jenter på Sjernarøy som hadde kremmergenet i seg. De solgte nemlig videre ispinnene til folk på kaien, noe Donatas egentlig bare syntes var lurt.

Han har denne søndagen kjørt til Halsnøy i Finnøy kommune, som takket være ham har fått tilbud om is på døra siden i fjor. Øya står nemlig ikke på kjøreplanen til Den Norske Isbilen.

– Det er litt ekstraarbeid, men noen på ferja sa i fjor at de gjerne ville ha isbilen hit også. Det er fine, gode folk her, og det har vært veldig bra salg de gangene jeg har vært her, sier han.

Han kjører bare hit når været er bra og sjansen for godt salg blir større. Denne dagen er det fint vær, og Donatas har tatt ferja innom øya i håp om å tjene litt ekstra på ruta på vei til Ombo, hvor han har kjørt med is i det kalde lasterommet i tre år.

Det går lovende på Halsnøy. Store og små kommer løpende til når Isbilen stopper. Av og til kommer barna alene, men ofte har de med foreldrene.

– Ellers kjøper barna bare figuris eller is med tatovering, forklarer Donatas.

Når barn hører musikken, løper de gjerne til bilen og glemmer å passe på.

– Ofte står de bak bilen og venter, så jeg må være konsentrert når jeg snur og stopper, sier han.

Noen steder langs ruta vinker folk ham velkommen, andre steder viser de høflig med hendene fra vinduet at de ikke vil ha is i dag. Turen innom Halsnøy betyr også dødtid mens han venter på ferja videre til Ombo. Men noen ganger får han solgt is i køen, andre ganger kjøper kapteinen på ferja.

‍Sjåfør Donatas Sapijanskas har smakt på alle istypene han har i bilen, slik at han kan anbefale is til kundene.

Donatas har lært seg at nordmenn elsker kroneis og båtis. Ofte er de litt konservative, og holder seg til én istype når de først har funnet en de liker. Han lærte seg grunnleggende norsk på et halvår, og har lært mye mer ved å snakke med kundene han møter på veien. Gjerne om is. Han har smakt på alle sortene isbilen har for å kunne anbefale is videre til kundene.  

– Det er koselig når de snakker med meg. Noen tuller også. Da går dagene fortere, sier han.

Dagene han kjører fra hjemmet på Nærbø til Ryfylke kan nemlig være lange.

– Men så kan jeg slappe av på ferja, sier han.

‍Bjørn Vestly og dattera Hanna Vestly (15) tar kontakt med Donatas på ferja og spør om å kjøpe is. De blir enige om å handle når ferja har kommet i land for at ikke isen skal smelte i bilen. Familien Vestly er på vei til hytta på Halsnøy der de holder på med å pusse opp.

Årene på veien har også lært ham hvem som kjøper is. I et hus han kjører forbi håper han at kona er hjemme, mannen kjøper nemlig aldri is. Noen besteforeldre kjøper alltid inn pakker for å ha på lur til barnebarna kommer på besøk. Hvilken type hus han stopper utenfor har også noe å si.

– Eneboliger har ofte stor fryser. De som bor der kjøper ofte mye, sier han.

Donatas har ikke oversikt over hvor mange is det går på en dag, men han får provisjon av isen han selger.  Regnfulle og mørke dager kan være tunge, og er det for mange av dem, kan de nesten ødelegge en hel månedslønn. Men solfylte dager som denne gir gode penger i kassa. Det ble rekord på Halsnøy. Nå venter Ombo.